Hopp til innhold

Selskapsstyring

Vi er avhengig av tillit fra omgivelsene for å kunne utføre samfunnsoppdraget vårt. Helhetlig risikoforståelse med klare policyer og retningslinjer er essensielt for å skape tillit.

Organisering av bærekraftsarbeidet

Gjensidige har et veldefinert rammeverk der det er etablert klare ansvarsforhold mellom styret, konsernsjefen og organisasjonen for øvrig. Det er også etablert et Bærekraftsråd som skal være en rådgiver for konsernledelsen og sikre konsistent håndtering av klima- og naturrisiko i konsernet.

Klima- og naturrisiko er integrert i selskapsstyringen i Gjensidige. Risiko for værrelaterte hendelser har alltid vært integrert i prisingsmodeller og kapitalstyring. Klimarisiko påvirker flere områder, og Gjensidige er direkte eksponert både i forsikringsporteføljen og investeringsporteføljen. I investeringsporteføljen er overgangsrisikoen vurdert å være størst. I et bredere og mer langsiktig perspektiv vil klimarisiko også kunne påvirke både forsikrings-, finansiell-, operasjonell-, forretnings og strategisk risiko.

 

Hvordan vi følger opp bærekraftsrisiko

Styret gjennomgår klima- og naturrelaterte spørsmål som del av konsernstrategien. Det er utarbeidet en egen bærekraftsstrategi med konkretisering av hvordan målene skal nås. Klimarisiko er også integrert i en egen soliditetsanalyse (ORSA) som legges frem for styret, med vurdering av kapitalbehov fem år frem i tid. 

De enkelte kjerneområdene har ansvar for å følge opp klima- og naturrisiko med relevante tiltak. For å overvåke status på tiltak utarbeides det kvartalsvis en bærekraftsrapport basert på innspill fra ansvarlige i kjerneområdene. Bærekraftsrådet og konsernledelsen mottar bærekraftsrapporten kvartalsvis, og styret orienteres om status. Bærekraftsdirektøren kaller inn til møter med bærekraftsrådet minst kvartalsvis, og ellers ved behov. 

Risikostyring og kontroll

Klima og naturendringene påvirker Gjensidiges kjernevirksomhet gjennom økt fysisk risiko, overgangsrisiko og ansvarsrisiko. Det er nå økt oppmerksomhet rundt naturrisiko, herunder hvordan naturarealer blir disponert, og hvordan presset mot naturmangfoldet kan reduseres.

Gjennom det kommende rammeverket for rapportering av naturrisiko, naturrelaterte finansielle vurderinger (TNFD), og kommende miljø- og naturmål i EUs taksonomi, har finansnæringen fått en tydelig rolle i å bidra til å redusere naturrisiko.

Gjensidige har gjennom mange år tatt hensyn til skadeforebyggende tiltak ved prising av forsikringer. Skadeforebyggende tiltak er også viktig for å redusere klima- og naturavtrykket. Vi har en rekke tiltak knyttet til å redusere klima- og naturavtrykk fra erstatninger, ikke minst ved å redusere avfall og materialbruk. Vi anser redusert materialbruk og gjenbruk som sentrale tiltak for å redusere uttak av naturressurser, og derigjennom redusere naturrisiko. Vi skal også tydeliggjøre vårt arbeid med naturrisiko og vil videreutvikle rapporteringen av vårt samlede klima- og naturavtrykk, slik at vi både imøtekommer TCFD sine krav og de kommende kravene fra TNFD når disse er endelig fastsatt. Vi skal bidra til at vi, våre samarbeidspartnere, kunder og selskaper vi investerer i arbeider for å nå Parisavtalens klimamål og samtidig reduserer naturrisikoen.

MicrosoftTeams-image (99).png

 

Nye og fremvoksende risikoer (Emerging risks)

Risikolandskapet er komplekst og i kontinuerlig endring. Nye og fremvoksende risikoer utvikler seg typisk over tid, gjerne som følge av endringer i klima, politiske- og samfunnsmessige forhold og/eller teknologiske nyvinninger.

Hovedformålet med analysen er å identifisere og overvåke denne type mulige risikoer og konsekvenser disse vil kunne ha for selskapet, slik at nødvendige tiltak og tilpasninger kan settes i verk på et tidlig stadium. Eksempler på fremvoksende risikoer som kan påvirke oss er klimaendringer, eksponering mot cyber-trusler, økt bruk av digital valuta og nanoteknologi.

Vi har etablert en helhetlig tilnærming til fremvoksende risikoer som en del av rammeverket for risikostyring.

Vi identifiserer og analyserer et bredt spekter av nye og fremvoksende risikoer og vurderer mulig påvirkning på selskapet. Risikoer som er vurdert til å være vesentlige og/eller hvor vi har begrenset kunnskapsgrunnlag blir prioritert og analysert i mer detalj. I 2022 ble områdene mental helse og bortfall av kritisk infrastruktur valgt ut til nærmere analyse.

TEKNOLOGIMILJØSOSIAL/KUNDEADFERDØKONOMISK/POLITISK/REGULATORISK
Cyber-truslerPlast og mikroplastOvergangsrisiko (klima)Forstyrrelser i forsyningskjede
NanoteknologiFysisk risiko (klima)DelingsøkonomiKollektive søksmål
Autonome maskinerGenteknologiMental helseGjeldsøkning i samfunnet
Digital valutaRessursmangelSosioøkonomiske ulikheterGeopolitiske konflikter
Kvante-prosesseringBiologisk mangfold  
Bortfall av kritisk infrastruktur   

Muligheter og trusler

Vi tror at klima- og naturrisikoen vil treffe bredt, og vil påvirke økonomien på mange områder i alle land vi har virksomhet. Dette vil påvirke våre interessenter og deres behov for produkter, men klima- og naturrisikoen vil være ulik for de enkelte produktene og risikotypene med hensyn til både tidsaspekt og omfang. Klimaendringene og tap av natur vil gi både nye trusler og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt. Den største usikkerheten er den som ligger i overgangsrisikoen, fordi den ligger frem i tid og det er vanskelig å forutse konsekvenser av blant annet teknologisk utvikling, reguleringer og forbrukeradferd.

Klimaendringene og forventede nye krav til naturhensyn vil påvirke hele verdikjeden og valg av metoder og materialer i skadeoppgjør. Det vil også påvirke hvordan vi skal jobbe med skadeforebyggende tiltak fremover. Det er igangsatt flere initiativer som vil bidra til økt gjenbruk og bidra til sirkulærøkonomi. Vi arbeider også med tiltak for å se hvordan vi skal bli kundens problemløser på dette området. Investeringsporteføljen er vurdert å være mest utsatt for overgangsrisiko. En viktig del av klimastrategien er derfor å øke kunnskap og kompetanse for å forstå klimarelaterte trusler og muligheter for å hjelpe våre interessenter med god forståelse av økonomisk risiko fremover.

For nærmere beskrivelse av risikoene og hvordan vi jobber for å redusere risiko og gripe muligheter, se årsrapporten vår side 107.